mandag, oktober 09, 2006

PRESTEN

Nevnte jeg hva som skjedde med presten her om dagen?
Neivel..

Det var langfredag og solen steikte som aldri før på denne tiden av året...
Snøen som til vanlig lå som et kvelende teppe over bygda, var nesten svunnet hen.
Eksos og skorsteinsrøyk var noe man oftest kjente, men idag var alt annerledes, det var en ny mann i bygda.
Enok hette han. Han hadde en svært deilig kone og to barn på 10 og 13 år..
De var en kristen og velstående familie, som hadde flyttet fra storbyen og innover til landet.
Hver søndag gikk de i kirka, som kristenfolk flest, og det var nettopp denne søndagen det skjedde.

Etter at gudstjenesten var ferdig, benyttet de sjangsen og gikk for å hilse på presten vår, Arne.
De bød ham på middag og kaffe utpå kvelden.
Solen som til vanlig gikk ned i 7 tiden, stod fortsatt å steikte denne kvelden..
Presten kom vel i 19.30 tida og var kledd opp som om det var århundrets kalas han skulle i.
Han hilste på dem og gikk inn å satte seg i sofaen..
De hadde vel sittet der i vel 2 timer, da telefonen til Enok ringte. En digital fremstilling av spice girls - wannabe kjimte i deres ører.. "Ha meg unnskyldt et øyeblikk!" sa Enok og gikk ut i gangen for å ta den.
Han kom inn igjen 2min etter og sa han måtte på jobb.
Enok var brannmann, og det var en stor brann på vestkanten av bygda.. Han hadde en hel natts arbeid foran seg..
Han sa farvel og takk for besøket til Arne og dro avgårde.
Nå var det bare Arne og Anne igjen.
De satt og pratet og koste seg, til klokken ble 2300.. Presten gjorde seg klar til å dra, og akkurat idet han reiste seg, kom Anne mot ham. Hun slengte seg i armene hans og stønnet."ta meg Arne!"
Presten trodde ikke sine egne ører.
For å si det mildt. Troen hans betydde ingenting i dette øyeblikket.
De styrtet mot soverommet og hadde seg på alle måter..
De sovnet i armene på hverandre..

...Det var bekmørkt i rommet.... Arne følte seg rar i kroppen.. Lukten av svidd kjøtt trengte seg inn i neseborene hans..
Han kikket bort på digitaluret på nattbordet.. 01.76 viste klokken.. Han ble lysvåken og stiv av redsel.. 01.76??! Hva har skjedd?
Med ett kom lyset på.. I en stol midt på soveromsgulvet satt Enok med et apatisk uttrykk i ansiktet.. Men hvor var Anne?
Han kikket rundt i rommet, mens han kremtet: "Jeg kan forklare.. misforståelse.."
Enok klappet nevene sammen og Arne tidde bom stilt..
"Hvis det er Anne du leter etter, så er det forgjeves.." "den løse horen av en ussel kone ligger å godgjør seg nede i komfyren!" sa Enok rolig..
Arne gråt... Han ropte til Gud, men til ingen nytte..

"Gud har forlatt deg, slik som du forlot ham et par timer tidligere!" Sa Enok.
"Jeg gjør hva som helst!!" "Hva som helst!!" Gråt Arne..
"Hmm hva som helst?" Sa Enok lurt..

Arne sloknet av et slag i bakhodet...

Alt var tåkete...
Arne kjente noe inni seg...dypt inni seg..
Han ble livredd..
Ved siden av seg i dobbelsenga lå Enok og smilte.. Han forklarte hvordan han hadde dopet Arne og skåret ham opp og lagt den minste sønnen hans inni ham..
I taket hang den eldste sønnen.. Ansiktet var svulmende og hans øyne var borte..
Inni skallen var det plassert en lyspære.. "Fin lampe!" tenkte Arne(påvirket av dopet)..
Det ble mørkt igjen..

...Riiing riing!

Vekkerklokken ringte.. Arne våknet brått!
"Ah bare en drøm!" "Takk Gud" tenkte Arne.. han gikk ned trappen og fikset seg frokost..
Han kjente etter.. Han kunne på en måte kjenne han ble mindre innvendig på en måte... Og en lav smattelyd hørtes der inne i fra..
Han gikk mot medisinskapet og hentet stetoskopet og rektoskopet han hadde fått låne av byens lege for en stund tilbake da han og kona hadde et sexliv.
Han plasserte rektoskopet i anus og så var det på med stetoskopet.. En kald frysning gikk gjennom kroppen da det kalde stålet kom i kontakt med selve ringmuskelen..
"Dette er for mamma, pappa og broren min!" hørte han en barnestemme si..
Han sprang opp fra stolen, og klarte å skue digitalklokka på benken.. 01,210 sto det..
Levde han virkelig i nåtidens fremtid? Hadde bruddet mellom han og Gud virket inn på klokkesystemet? Eller var han fortapt i en annen dimensjon? Det fikk han aldri vite...
Han fant frem stikksagen og begynte med fingre tær og tunge.. kroppsdel for kroppsdel, ble Arne fattigere og fattigere..
De fant ham liggende i en dam av Blod,Oppkast,Svette,Urin,Avføring og sæd..
Han som til himlen skulle, nå i helvete befant seg..
Holdt i live ved hjelp av slanger, maskiner og gud vet hva... Udødelig han var blitt og barnets stemme han i all evighet hørte...

"Om bare mamma og pappa var for abort!" Var det siste presten Arne fikk seg til å tenke...

Ingen kommentarer: