Total Ødeleggelse

REISEN

"Se en kanin!"

"BANG!"

Røyken steg opp fra munningen på den dobbeltløpige hagla til Reidar. Han tørket kaldsvetten av pannen og skuet bort på den vettskremte samboeren sin Marit.
"Jeg har sagt det tusen ganger før!" "De der helvetes dyrene bør holde seg jævla langt unna huset mitt!"
Marit sa ikke et ord.
Hun trasket langsomt over den gjengrodde plenen og inn i campingvogna.
"Dumme kjerringjævel!" Mumlet Reidar lavmælt før han satte seg i hengekøya og bånnet dagens fjerde boks med varm Budweisser. "For et endeløst leven!" Sukket Reidar. "Et bunnløst sort hull med en apetitt av uante dimensjoner". "Forbanna søppeldynge av en landsby jeg befinner meg i!" Reidar foldet de utslitte hendene sine og plasserte dem like over det høyeste nivået på den hårete ølvomen sin. Truckercapen som var utvasket for lenge siden dro han godt nedover øynene sine og ble liggende henslengt der til solnedgang.

Med dette forlater jeg Reidar og hans forutbestemte liv og seiler videre over byen. Blinkende lys i nattemørket. Bilene tuter, men mitt sinn forblir fokusert. Det er som om jeg blir trukket mot noe. Uten å vite hva.

Et nymalt stakittgjerde med gresset betydelig grønnere på andre siden. Det piper i kjettingene på huskestativet. Skifersteinene som gedigne fotspor mot inngangsdøra. Jeg er inne.
På et nylagt flisegulv ligger en kvinne med vidåpne øyne. Enda et offer for tilfeldighetens sylskarpe klør. Barnegråt høres ovenfra. Fremtidens nye problem. Alene i natten. Frarøvet sitt opphav. Løgnen som hovedingrediens i det allerede ferdige produktet. Underernært.

ABC
lær deg det
og aldri vil du
igjen
få fred