EN TRIVELIG AFTEN
Så satt vi der da. Satt og prata om livet.
Følelsen av misplassering og påtvingt helvete lå og ulmet i bakgrunnen. Jeg befant meg i midten av avskummet. Dem som snakka om verden og dem med svara på vårt opphav. Jeg var kvalm. Kvalm av deres tilstedeværelse. Deres evige forsøk på å lage meg. De ubetydelige ordene fra deres skitne munner. Jeg skalv.
Verten byr meg på en pils. Jeg takker ja. Det var utrolig godt med en halvliter nå etter en hard helg. Følelsen av dynamikk setter mitt egentlige meg på prøve. Jeg smiler, ler og prater apatisk om hverdagslivet mens tankene mine seiler sin egen sjø blant larver, planter og møkk.
Han ser på meg med de likbleke øynene sine og sier ting. Jeg vet ikke hva han vil frem til, men nikker og sier ja. Med andre ord; jeg driter en lang marsj i hva han vil oppnå.
Han vifter med armene sine og flakker med blikket. Han vil så gjerne være høydepunktet For det er jo tross alt han som har bedt oss dit. Hjem til sitt skalkeskjul. Hjem hvor tiden spiser ham levende. Dit lyset setter tydelige spor i et skada individs skjøre liv. Han er høflig.
Pupillene hans... Sorte hull i fremtidens ansikt. Laget av to hjelpeløse aper. Døpt av helvetes egne voktere.
på randen av armageddon
sitter jeg og
krysser mine fingre
for at evighetens standhaftige klør
skal festes
i dem jeg er
mest glad i
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar