Total Ødeleggelse

MIN MAMMA, PAPPA.

Vekkerklokken ringte. Jeg spratt opp av senga og kledde på meg i en fei.
Det var endelig julaften.
Jeg kunne kjenne lukten av nybakte julekaker idet jeg gikk ned trappen fra loftet. Duften av juletreet var heller ikke å ta feil av.
Trappen fra loftet går i en liten sving, og ender nede i gangen hvor ytterdøren befinner seg. Skoene ligger fint og ryddig langs veggen og alt er bare vidunderlig.
Forsiktig åpner jeg døren for se ut om det hadde kommet snø. Et bredt glis drar seg forsiktig fra øre til øre da jeg får øye på det hvite 20cm tykke teppet som dekker hele hagen, som igår var grønn og brun av høstens og vinterens krefter. Alt var perfekt!
Fornøyd og bli, vandrer jeg inn i stua. På tven er den klassiske filmen Tre nøtter til Askepott. Jeg har alltid syns i ettertid at denne filmen er veldig rar, siden det er kun en stemme som snakker for alle personene.
Etter Askepott, kommer Donald Duck og mikke mus. Favorittene mine.
I timesvis blir jeg sittende foran fjernsynet, men så plutselig slår det meg. "Hvor er alle hen?"
Jeg hadde rent glemt at det var så uvanlig stille idag.
Blir stående å gruble litt før jeg går opp på loftet hvor soverommet til mamma og pappa er.
Banker forsiktig på døra. Ingen svar. "Mamma!?" roper jeg. Stille...
Jeg åpner døren på gløtt og kikker inn.
I sengen sitter mamma med et forvrengt uttrykk i ansiktet. Blå ringer omringet øynene hennes og fingrene var stive og kalde. Jeg blir livredd! "Mamma!!" Gråter jeg. Prikker henne på skulderen, men ingen reaksjon. I stedet faller hun som en tung sandsekk ned på gulvet, og en merkelig gurgling fra halsen er det eneste jeg hører...
Jeg strigråter i timesvis før jeg hører noen komme inn ytterdøra. "Pappa!" Tenker jeg, og løper ned.
Et sjokk slår meg i trynet. Det var pappa riktignok, men ikke slik jeg kjenner ham. Han var likblek og hadde en apatisk, nesten manisk mine i ansiktet. Han gikk å slepte på en sekk det rant noe rødt ut av.. Jeg fulgte stille etter ham ned på arbeidsrommet i kjelleren.. Her manglet alle maskiner og verktøy. Kun et tomt rom befant vi oss i.
Jeg sitter å følger med på pappa og det han driver på med.
Kvalmen kom fortere en en hest i parringstiden idet han åpner sekken. Ut renner det masse avskårne kvinnegenitalier og livmorekstrakt. Pappa, den dyktige håndtverkeren han er begynner å isolere rommet med livmorvegger og sprayer livmorekstrakt over hele rommet..
Dette tok han vel 2 timer før han deretter sveiset sammen masse navlestrenger som han festet opp til kjøleskapet, hvor han igjen hadde sprayet grundig med fordøyelsesvæske fra masse fluer han hadde holdt fanget i noen år, dette fikk maten flytende og lett for å gli ned navlestrengen.
Arbeidsrommet har aldri vært så varmt før.
Pappa har kledd seg naken og har skåret hull i navlen, hvor han festet den løse enden av navlestrengen. Nå var han klar for evig liv.
I fosterstilling i denne 15 kvadratmeters livmoren befant han seg, og jeg kunne ikke gjøre annet enn å se på... se på at pappa gradvis ble om til en diger skallet baby som livnærte seg gjennom en tre meters navlestreng fra kjøleskapet..
Årene gikk og pappa ble større og større... Jeg satt bare der stille og så på.
Så en dag hørte jeg surkling og drypping fra rommet, eller "livmoren"
"Herregud!" tenkte jeg. Det måtte være vannet som gikk. Endelig skulle jeg bli mamma igjen!
Du ser at alle disse årene med pappa i livmoren og min døde mor råtnende på loftet, klikket det litt inni meg et sted, og forvirrelsen og hatet, fikk meg til å innse at jeg var en dame. Eller rigtigere, min egen mor.
En god tid av ventingen gikk på å studere fødsler og jormødre rundt i landet, så nå var jeg utlært og en god praktiserende jordmor.
Jeg hastet mot livmoren, klar til å ta i mot. Det tok ikke lange tiden før pappa var vel ute. Han var ikke til å kjenne igjen der han lå på gulvet innsmurt i livorsvæske, slimhinner og blod.
Navlestrengen bet jeg over lettere enn å bite over en overkokt spaghettistrimle.
Pappa var på størrelsen med en elefant, men alikevel proporsjonert som en nyfødt baby.
Med ett kjente jeg et press i brystmusklene mine, og elver av melk rant nedover magen og ned i boxeren. "Gud har gikk meg egenskapen!" Tenkte jeg lykkelig og festet to enorme brystpumper på brystvortene. Andre enden av slangen gikk i pappas munn. Og før jeg visste ordet av det hadde han sugd ut all kroppsvæsken min og etterlatt et skrukkete rottespist kadaver som presten fant på ganggulvet tre dager etter. Pappa døde kort etter av næringsmangel, og mammas lik ble aldri funnet. Det ryktes at hun inngikk en avtale med djevelen selv, og går den dag i dag på denne jord å aborterer fostre om nettene når alle sover.
Ja det var alt! Nå går jeg over til den andre siden! Farveeeeeelll.