Total Ødeleggelse

HAIR WE GO



Det gror hår over hele meg. Skoger svart dekker min bleke hud. Og det blir bare mer og mer. Det vokser ting PÅ meg. Ganske fascinerende egentlig. Kanskje vokser det for og skjule den jeg egentlig er. Kanskje blir det kaldere fremover i tiden.

Hvis jeg tar bort håret, kommer det igjen. Kraftigere og tykkere enn før. Kan dette være for å ta igjen det tapte? Livet er som et hårstrå . Kort eller langt.

Barbermaskinene tar dem av dage på et blunk, men de vokser opp igjen. Og de er sterkere. En slags reinkarnasjon. Hårsekkene kan fjernes samtidig som de kan bli betente. På samme måte som oss menneskers sjel. Betennelsen en besettelse. Helvete.

I disse glamourøse dager lempes det ut med alle mulige metoder på og bli kvitt dette håret. Krem, voks, salver og laser. Alt skal bort! Det står så fint i butikkvinduene når det er salg. Det skal bort. Og vi vil ikke se det igjen. Nybarberte kvinner dansende på skjermen. Glatte lår, legger og armhuler. Hårløse aper. Men jeg skal ikke legge skjul på at jeg liker det best sånn. Hadde jeg derimot vokst opp i en tid hvor hårete beist av noen kvinnfolk gikk ravende rundt i gatene, ville jeg nok ledd kraftig av dagens glattbarberte forknoklede kjøttstykker. Det er klart at det fins fordeler og ulemper med det og ha hår og ikke. For eksempel om en skulle være så uheldig og komme litt for nært st.hansbålet, ville nok en hårløs person ha mye større sjangse å unngå brannskade. Også i store folkemengder i en tid der våre klær ikke var i bruk. Da vil jeg tro at svetten ville fungere som en viktig faktor for å kunne gli gjennom.

Det sies at håret vokser selv etter at man har forlatt dette skallet vi trasker rundt i. Det råtner ikke heller. Det er med et stort spørsmålstegn jeg spør hvorfor vi er så ivrige på å fjerne dette håret. Kanskje frykter vi det. Innerst inne i det mørkeste kammeret av sjelen. Babyer viser klare tegn på dette. De viser ofte stor avsky/skrekkslagenhet ovenfor store, hårete og beskjeggete mannfolk. Vi vokser det fra oss etterhvert som med alt annet som setter tydelige preg på oss der og da.

Som mine siste ord i denne saken vil jeg bare si at vi kjemper en allerede tapt kamp. Håret er kommet for å bli. Med mindre du lider av skallethet eller er hårløs av genetiske eller kjemiske årsaker, vil hårstråene dine bli din siste identitet.

P.S. Ser dere en person der ute som er skallet, råder jeg dere til å kikke litt ekstra over skuldrene deres. De har frigjort seg fra dette helvete og vil gjøre alt i sin makt for og trykke dere lengre ned i denne søla dere allerede befinner dere i.