søndag, mars 30, 2008

FROKOST

Fra vinduet kan jeg se Shell-skiltet. Det gule og orange lyset smelter seg inn i regnværet og skaper en dyster stemning. En ensom bil suser forbi nå og da.
Mørket i rommet fremhever sansene. Det knirker fra loftet. Gjennom øyelokkene ser jeg levende døde. Kommet for å bli.
Stjernehimmelen drømmer jeg om. Skogens pust vekker meg brått. Hvordan havnet jeg her ute?
Klokken er 06.00. Inne sitter pappa ved frokostbordet og leser avisen. Hver dag i hele mitt liv har han sittet slik på morgenen. Egg, bacon, kaffe og avisen. Det eneste som ikke forblir det samme er overskriftene og innholdet i avisen. Fy faen sier jeg inni meg.
Smaken av mat er noe jeg har mistet. Det er vel bare instinktet som får meg til å spise.
Tiden står stille. Aldri noe nytt. Samme folka og samme maset hver jævla dag.
Hvordan var det å le? Hva er jeg?
Jeg åpner ytterdøra og fekter vilt med armene. Spindelvev skremmer meg fortsatt.
Regn og bitende kulde omfavner meg på utsiden. Trekker pusten dypt og føler på frosten.
På vei mot skolen treffer jeg Kåre.
Den rød og svart-stripete trange ullgenseren hans skimte såvidt under den beksorte frakken.
Håret er sort som kull og det skampierca trynet hans henger på en likbek hals.
Jeg stopper. Kåre prater om at alt er så jævlig.
Ingenting er godt nok for den emo-hora, tenker jeg. Han legger ut om skolesystemet, politikk og religion. Jeg fnyser av ham på innsiden! Et svart sjal brer seg fint over sinnet mitt.
I villt raseri denger jeg løs på det ekle trynet hans og drar ham med inn i skogholtet.
Jeg drar av meg skosnørene og binder jævelen fast med spredte bein fra to trær.
Deretter flerrer jeg av ham klærne og spytter fashon-heksa i trynet. Tennene hans knuser jeg en etter en med en passelig stor stein like ved føttene mine. Han hyler og skriker, men til ingen nytte. Smerteskrikene fungerer nå på meg som nektar for en nyfødt sommerfugl. Jeg elsker det!
Nå har jeg knust det ene brilleglasset mitt og limt det med loctite i Kåres anus. Han er vidåpen.
Jeg har drops i lommen. Disse legger jeg som lokkemat for skogens maur og insekter. Nå skal han faen få se hva det innebærer å hate alt og alle!

Jeg våkner brått av klokkeradioen. Svett og andpusten.
Fy faen for en deilig drøm tenker jeg mens jeg får på meg klærne. Dyna legger jeg over de ferske flekkene på lakenet før jeg går ned trappa.
Egg og bacon, det beste som fins!