BYTUR

Jeg går oppover gågata tidlig en mandags morgen.
Blodsprengte øyne og stiv i nakken etter jeg sovnet på stuegulvet i går kveld.
Den sterke påskesolen reflekteres i det hvite avskyelige teppet av snø.
Migreneanfallene mine er like om hjørnet. Jeg føler det.
Stanken av nybakt brød ligger i lufta, og duene tripper lett omkring på den frostlagte brosteinen i vente på at en stakkar senil gammel skrue tilfeldigvis skulle finne på å ta med seg et kneippbrød igjen.
I butikkvinduene ser jeg utallige utstillingsdukker som kikker ansiktsløst på meg. Salg! Salg! Alt skal vekk! 50 %! Frysningene kommer som et skudd i mørket. Ikke de frysningene fra å tømme blæra tidlig på et kaldt baderom. Nei tvert imot.
Nå tuter bilene. Jeg har visst gått på rødt lys igjen. Helvetes by.
Det kryr av mennesker her. Alskens fasonger og farger.
Inni er de nok like alle mann.
Hva er det egentlig de vil frem til?
På hjørnet sitter en sliten mann og leser dagens avis, mens en veldreid kvinne spaserer avgårde mot et uvisst mål.
Blikket mitt flakker ofte frem og tilbake sånn på denne måten i byen.
Jeg går en stund rundt i byen før jeg kommer til Storgata.
En høy og mørk kar i rundt 30årene pløyer seg gjennom folkemengden, nærmest hopper direkte mot meg. Et hvitt smil som kunne få en blind mann til å skjære grimase.
"Kunne de tenke deg og bli medlem av Tele2 mobil?" Stemmen var som om noen kjørte kaktuser inn i ørene mine igjen og igjen.
Jeg unngikk øyekontakt og klynket gråtkvalt frem et usikkert nei.
"Hvilket abonnement har du idag da?" "Vet du hvor mye sms-prisen er?" Det kom ord og setninger overalt. Jeg kunne nesten se bokstavene i løse lufta. Tårekanalene mine pumpet ut små elver av saltvann nedover ansiktet.
Soreasisen bredte seg utover fjeset mitt og en brennende kløe fra magesåret kjentes.
Jeg var stivfrosset der jeg sto i klørne på gribben.
Ordene hans ga ikke lenger noe mening. Så ble han stille og munnviken hans skyter seg ut til venstre idet han avslutter med et iskaldt blunk med øyet.
Det var som om noen trakk meg mot ham. Sjeleløst vandret jeg sakte nærmere, stakk hendene i lomma og dro frem en penn som jeg hadde stjålet fra mitt siste arbeidsforhold.
Med krampeaktige og intense bevegelser stakk jeg pennen dypt inn i mine egne ører. Blod og ørevoks rant nedover skuldrene mine.
Mannen var som en saltstøtte.
Brått rev jeg ut mitt høyre øye, kastet det opp i lufta og sparket det hardt nedover gata.
Som en hissig slange hveste jeg frem ordene som skulle bli mine siste: "Hva i helvete er det egentlig du vil?" "Jeg forstår ikke skiten av de illeluktende stinkbombene dine som kalles ord!"
Jeg regner med at det var like før klokken 4 på denne mandags ettermiddag de hentet meg.
Iført hvite drakter.

En mandags kveld. Mørkt og kaldt.
En kråke sitter på en benk og hakker i seg restene av en stakkar og meget fortvilet manns rester av sitt oppbrukte stemmebånd.

Anmeldelse av "The curious case of Benjamin Button"



Denne filmen passer nok de aller fleste der ute.
Dere ville nok gitt den terningkast 6.

Jeg kommer aldri til å se den igjen for og si det sånn.
Det var med en stor skuffelse jeg satt der i endeløse 3 timer og ventet på at han der Benjamin skulle ende opp som kun et lite foster. Det hendte nemlig ikke.
En ganske rørende historie hvis man ser bort ifra alt det skrullete virvaret innimellom.
Leter du etter noe i livet ditt? Ja så styr for all del unna denne filmen! Du vil ikke finne noe som helst. Du vil bare føle at du mangler mer enn før.
Han som skrev denne fortellingen burde kommet seg ut av midtlivskrisa lenge før han engang begynte på dette verket.


Terningkast 1

GOD TUR



på livets landevei vandrer jeg
over steiner og sølepytter
hull i sålene

som
jeg gleder meg til
jeg endelig
er framme


"da skal jeg aldri gå igjen
med mindre jeg da går igjen
som et gjenferd
med den verst tenkelige gangsperre
i sjelens muskler."

PÅSKETIDEN KOMMER!




Nå er det snart påske igjen. Og det er ikke lenge før de fleste småbarnsfamilier setter seg rundt kjøkkenbordet for å male disse eggene.
Frem med pensel og maling. Det er endelig tid for å leke litt mentalpasient igjen.
Alskens farger, mønster og symboler. Blandet inn i hverandre til et virvar av psykedelisk sammensetning.
Og opp skal dem.
Henges opp i stua så vel som på kjøkkenet.
Gule kyllinger i alle sorter og fasonger. Og ikke minst påskeharen.
En skapning som tatt rett ut av den ødelagte hjernen til den mest syretrippende hippien som noensinne har vandret på denne jord. Og ja den legger selvsagt egg.
Og den leker med deg. Den legger egg i hagene til ALLE menneskene på jord denne dagen.
En kan jo tenke seg hvor sårt verpehullet til denne stakkaren er 1.påskedag. Faen ikke rart den isolerer seg resten av året.

"Men det er jo artig for barna da:)"

SNÅSAMANNEN, JESUS OG SAMME STYKKE KJØTT

Dere har sikkert hørt om Snåsamannen.
En eldre herremann fra selveste Snåsa oppe i Nord-Trøndelag.
Jeg har hørt at denne Snåsamannen har overnaturlige evner og det ryktes at han er synsk og greier. Ikke nok med det. Han kan helbrede folk!
Ja dere stilte nok utallige spørsmål til deres indre orakel i det øyeblikket dere først fikk høre om disse mirakuløse evnene hans.
Hvordan i all verden kan dette gå an? Dette må være noe tull og tøys!
Men kom å bli med meg kjære "medmennesker". Så skal jeg berette en fortelling fra en fordoms tid.
En forteling skrevet ned for flere tusen år siden.

Stålsett dere folkens..

Året var 4000 år f.kr. Og Jalmar Ravnskalle sitter under en fjellhylle og ser på stjernene.
Lyden av flaksende fuglevinger lager hyppige ekko mellom fjelltoppene. Jalmar er døv så for han kan det være det samme.
I landsbyen som ligger sånn ca. midt i det vi i dag kaller Norge, bor det rett over 100 mennesker.
Selv om Jalmar er født og oppvokst her, kjenner han desverre ikke til sine foreldre.
Ryktet sier at Jalmar ikke ble født blant oss mennesker. At han plutselig kom kravlende ut fra den mørke skogen.
I sin barndom ble jalmar oppfostret av Theodor Kvestheim og fru Alida Sjøgren.
Etterhvert som Jalmar ble eldre og sterkere, ble fosterforeldrene svakere.
Og da Jalmar var 15 år og kommet i det vi kjenner til som puberteten. Forlot de stakkar Jalmar alene i verden.
Det sies at Jalmar fikk et sammenbrudd og isolerte seg i et forlatt bjørnehi like oppe ved Kråketona i drakeskogen.
Landsbyfolka glemte Jalmar etterhvert som årene gikk og folk levde sine glade dager med mat og glede.
Det gikk vel omtrent 40 år før en skrøpelig manneskikkelse kom skjelvende inn gjennom landsbygrensa. En likblek krøpling som så ut som om fanden sjøl hadde manifestert seg inni ham.
Landsbyens sønner og døtre ble livredde og etter et par soloppganger og fullmåner med dette synsødeleggende vesen rekende rundt, tok det ikke lange tiden før bygdas embetsmenn kalte inn til allmøte.
Noe måtte gjøres..

Og så. En tidlig vårdag gjennom duggvåte enger, kom Jalmar traskende.
Han ante fred og ingen fare der han gikk. Det at han var døv spilte jo selvsagt en stor rolle i hans uvitenhet.
Landsbyens jegere snek seg innpå ham. Sakte men sikkert. Og det tok ikke lange tiden før Jalmar lå bundet på gressmatten.
De bar ham inn i sentrum av landsbyen og stilte ham foran den "hvite veggen".
Folk skrek de verste skjellsord mot ham(unødvendig, han var døv). Kastet steiner og reinsdyravføring på stakkaren.
Etter en liten stund med dette, dro de ham med opp på "Hvesehaugen", hvor de naglet stakkaren fast til et trekors smidd av den gylne eikens stamme.
Her hang han i 3 soloppganger før hans siste åndedrag.
Byen var atter trygg og nå var det fest.
Mat i alle varianter(dette kan umulig ha vært mye, siden dagens mat her i landet er kjedeligere enn et symfoniorkester bestående av parkinsondiagnotiserte hårløse apekatter). Det gikk også mye i den sterke leskedrikken.
Tiden fløy og fullmånen sto høytidelig på himmelbildet.
Et blekende lys flakker i vannskorpen. 3 fiskere står og løser garn. Og det er her det skjer. Midt ute på vannet kommer en skikkelse traskende øverst i vannflaten.
Fiskerne er forskrekket. Skikkelsen kommer bort og hvisker dem i øret: "Frykt meg ikke, jeg er Jalmar. Tidens sønn."
Og Jalmar forteller om at det hele var forutbestemt og at om 4000 år skal han vende tilbake til jorda. Sterkere og mye, mye mer manipulerende enn før. "Tro på meg, og dere skal bli reddet!"
dette var det siste noen hørte om Jalmar etter hans død.

Siden jeg gravde frem denne skriftrullen oppe i Trøndelag et sted, har det slått meg ganske så kraftig dette her. Vi kjenner jo alle til selveste jesus Kristus. Sønn av Josef og jomfru Maria.
Jeg mener etter å ha spekulert i det uendelige om at Jesus Kristus var oldtidens Jalmar Ravnskalle reinkarnert.
Ifølge bibelen kan det leses at selv Jesus fikk samme skjebne som Jalmar.
Men så spør jeg meg selv. Hva med snåsamannen? Er han Jesus' og Jalmars skalkeskjul for å terge frem ondskapen i folkemassene, slik at også VI skal ta frem det massive korset for så og gjenta det som da hendte?
Man kan trekke likheter blant dem alle tre. En av de viktigste faktorene hos meg må vel være det at dem alle har et navn som starter med bokstaven J'. J er den 10ende bokstaven i alfabetet og 10 x 3 = 30. Tar man da 22,2(som forresten var lengden på samtliges erigerte penis) og ganger med 30 vil man få det som i bibelen betegnes som dyrets tall. Nemlig 666.
Litt tankevekkende, men utenfor min fatteevne så vi lar den ligge på kjøl.

Jeg aner visse gjentagelser fra fortiden angående nåtidens "helt"(Snåsamannen).
Det sies så fint på engelsk: "What comes around, goes around" Så vi får vente og se hva det blir til.
En indre stemme advarer mot å fremme denne Snåsamannen for mye. For brytes sirkelen kan det bety at våre dager er talte....

NATTMØTE MED HJERNEN






Klokken er 03.38 og jeg sitter i mørket kun opplyst av laptopens knallsterke lys.
Lyden av kjøleskapselektronikken durer svagt, men irriterende nok i fra kjøkkenet.
Lyset over komfyren er viss og på ser jeg.
De aller fleste vil antageligvis mene at jeg burde sove. For som sagt: "I morgen er det en ny dag med nye muligheter!" "Blanke ark og greier!"
Hva om jeg lagde et digert bål av disse helvetes arkene? Ja mulighetene er sannelig mange.
Lurer på hva Dr. Josef Mengele tenkte like før han krøp trygt og godt under dyna (som kanskje hadde blomsterdekorasjoner og border i alle slag).

Hans nye dag med nye muligheter > "pasientenes" nye dag og muligheter.

Akkurat nå begynte jeg og tenke på selveste Adolf Hitler, den grusomme mannen han var.
Jeg tenker på hvordan han satt og spiste frokost en tidlig vårdag i mai.
Duften av nystekte ostesmørbrød. med morgenkåpen og tøflene. Kanskje en kaffetår før han dro på "jobb".
Den tilfeldige og ganske så ubekvemmelige ereksjonen i løpet av dagen.
Dere himler kanskje med øynene deres mens dere leser dette. Det gjør faen jeg og.

*Et fargesprakende lysshow med raketter i alskens farger*

Nå fikk jeg vel oppmerksomheten deres?