NOK ER NOK

Nå hadde jeg tatt imot dritt lenge nok fra den helvetes krakilen nedi gata.
Noe måtte gjøres og det fort!
Jeg samlet sammen mine kjæledyr og rev dem i stykker. Fant frem nål og tråd og sydde den varmeste jakken i hele denne usle verdens historie. I natt skulle et liv gå tapt. Og et nytt gjenoppstå.
Klokken var vel 2330 da jeg ankom eiendommen hans.
Jeg dirket opp låsen på den brede massive grinden av herdet stål. "Den rike jævelen!" Tenkte jeg, og fortsatte mot ytterdøren.
Stlle som en død mus, listet jeg meg bortover terassen og klatret inn det halvåpne vinduet.
Styggen var det første blikket mitt møtte. Han lå der i den fancy himmelsenga og drømte sine søteste drømmer.
Et bredt glis bredte seg i ansiktet mitt da jeg fomlet etter sprøyten i lomma.
Huden hans føltes lett som en pannekake å penetrere med nåla og før han rakk å åpne øynene, var han i min makt.
Han lå der stille og fulgte med. Kroppen hans ble øyeblikkelig lammet, men hans sinn var intakt.
Jeg fant frem skalpellen og skar av ham ansiktet. Gikk mot toalettet for å føre av.
Da jeg var ferdig tørket jeg meg bak med det avrevne ansiktet og kastet det i dass...
På kjøkkenet fant jeg salt og sitronsyre. Jeg helte på stakkarens ansikt og kunne se lidelsen i øynene hans. Han ville skrike, men til ingen nytte. Stemmebåndet lå på gulvet nå.
Jeg slet ut styggens øyne og kjente en tendens til ereksjon da jeg fikk se likheten mellom et anus og de tomme øyehulene i offerets skalle. Glidemiddel trengtes ikke her nei.

OLAV

Det var en gang en liten gutt som het Olav.
Olav var en staut kar som jobbet for kongen. Det var mye arbeid å gjøre på kongsgården, så Olav hadde det ofte veldig travelt.
Så kom det en dag i Olavs liv, hvor han møtte en nydelig smørblond budeie som han ble stupforelsket i.
Dagene ble lange og arbeidet han utførte ble tyngre og tyngre over all tenkingen på denne setersbudeia.
Månedene gikk og Olav tenkte mer og mer på henne. Til slutt gikk han til Kongen for å spørre om fri. Det fikk han, i bytte mot en pelskåpe lagd av ekornpels.
Olav hastet mot skogen med pil, bue, kniv, nål og tråd.
Dagene og nettene gikk og Olav drepte alle ekornene i skogen. Han flådde dem for hånd og satt under en stor eik og sydde og sydde.
Nå var pelskåpen ferdig.
Endelig fikk han fri.
Olav dro hjem og pakket nistepakken og festet den på en gren og dro mot øst. Ha hadde nemlig hørt budeien snakke en østlig aksent.
Olav gikk over fjell og gjennom skog. Han gikk lengre enn langt.
Til slutt kom han da frem til landet i øst. Han begynte å spørre seg frem etter den nydelige kvinnen.
Han spurte alt og alle, men ingen hadde sett henne.
Olav satte seg bedrøvet og sliten ned på en stein med hodet i henda.
Sittende på denne steinen ble han vel i noen drøye stunder, helt til han hørte en stemme som sa: "jeg kan hjelpe deg!"
Han trodde ikke sine egne ører. Olav kikket rundt seg, men ingen var og se.
"Her, nede på bakken, ved steinen!"
Han kikket forsiktig ned ved steinen og fikk øye på en liten dverg som lå og hvilte seg. Dvergen var mindre enn minst og hadde den spinkleste stemme.
Olav lo litt inni seg da han fikk øye på stakkaren, men klarte likevel holde maska og prate litt med dvergen.
De pratet sammen en stund, helt til dvergen plutselig sa: "spis meg, så skal du finne din kjærlighet!"
Forskrekket reiste Olav seg fra steinen. Men han klarte ikke å løpe der i fra. Inni hodet hørte han ennå dvergens ord: "spis meg, så skal du finne....din kjærlighet!"
Som om noen dro Olav tilbake og førte hånden mot dvergens kropp, fanget den og plasserte den i munnen.
Olav fant litt vann og svelget dvergen som en tablett.
Tiden gikk og Olav følte seg rarere og rarere. Nå kunne han ikke gå rett eller prate skikkelig.
Han sjanglet seg innover i skogen uten å ane fred eller fare. Dette minte litt om den gangen han hadde stjålet litt av gamlefars spesiallagde hostemedisin.
Det ble mørkt og Olav kom til seg selv. Hvor var han hen?
Han kjente ikke igjen hverken sted eller lukt.
En lukt kunne han kjenne igjen. Han hadde ført av på seg selv. Det rev i neseborene hans.
Plutselig glemte han alt, han fikk øye på budeia. Han løp mot henne og ropte: "Stopp!" "Vent!" Hun snudde seg og ventet. Tok i mot Olav med åpne armer.
De var endelig ett.
Olav tok henne med hjem til kongsgården og stelte henne vel og bra.
Dagen kom da Olav og budeia bestemte seg for å få barn. De elsket hett og lenge i skogholtet og lå ved hverandres side til neste dag.
Den rareste lukten vekket Olav neste dag. Lukten av død og forråtnelse.
Han dunket forsiktig i budeia, men ikke noe svar. Han snudde henne, og til sin store forskrekkelse fant han liket av hans 15år gamle adopterte datter som hadde omkommet under en grøtspisingskonkurranse for 2-3 uker siden.
Olav spydde og spydde, ut kom dvergen med ett smil om munnen. "Nå har du gjort det!" lo dvergen og forsvant i løse luften.
Olav gråt og bar seg. Et stakkars nervevrak han nå var blitt.
Stille og forsiktig tok han med datteren hjem og balsamerte henne. Han kunne ikke grave henne ned igjen enda. "Hva ville folk si om de så meg grave opp min datters grav?" Tenkte han.
Olav isolerte seg inne på annekset på kongsgården i måneder, en lapp på døren leste: "Hold dere unna!" "pest!" "Vend om!"
I den niende måned hørte han lyder fra datterens kropp. Han gikk bort og pirket forsiktig i den med en pinne, og før han rakk å si "matmangelihundremeterskogen" krøp det en liten illeluktende vanskapning ut fra datterens tørre innskrumpende vagina.
Olav ble helt ifra seg. Han styrtet mot verktøykassen i håp om å finne noe å ta sitt eget liv på. Det eneste han fant var en skrutrekker. Han stakk ut sine egne øyne. Nå slapp han å se jævelskapen og kunne late som om det var hans egen lille friske sønn.
De levde sammen i dager og netter. Helt til sønnen kom i tenårene. Det var på tide å forlate redet og klare seg selv.
Olav som nå var en gammel blind mann, merket ikke sønnens forsvinning og døde der i gyngestolen helt alene. Mat for larver og dyr han ble.
Sønnen, gikk mot kongens hus og banket på.
"Kom inn!" ropte kongen.
Han gikk inn.
Alle blomster og dyr døde som fluer idet sønnen passerte dem.
Folk ble syke og likbleke.
Etter en time i kongehuset, var alt og alle døde. Sønnens appetitt vokste inni ham. Et kannibalistisk blodbad av verste sort ble til. Og sønnen ble god og mett.
Og er han ikke død, så sitter han der den dag i dag og gomler i seg fordervet menneskekjøtt.

snipp snapp snute så var dette sanne eventyret ute!

"Pappa!" "Ikke tull!" "Den er vel ikke sann??!!" "Vær så snill å la lyset på pappa!!"

"Hold kjeft avkom!" "Legg deg ned i senga før jeg smekker deg over det stygge trynet mamman din ga deg!"

"Men papp...AAAUUUUUÆÆÆ!!!" "Hold munn sa jeg!!" "Nå skal dere faen meg få smake knytteneven!!"

"Jeg vil ha mammaaaa!!""Uææææææhh!" "vil du ha mamman din, får du dra til helvete å hente henne tilbake fra hvor jeg sendte henne istad!"

MIN MAMMA, PAPPA.

Vekkerklokken ringte. Jeg spratt opp av senga og kledde på meg i en fei.
Det var endelig julaften.
Jeg kunne kjenne lukten av nybakte julekaker idet jeg gikk ned trappen fra loftet. Duften av juletreet var heller ikke å ta feil av.
Trappen fra loftet går i en liten sving, og ender nede i gangen hvor ytterdøren befinner seg. Skoene ligger fint og ryddig langs veggen og alt er bare vidunderlig.
Forsiktig åpner jeg døren for se ut om det hadde kommet snø. Et bredt glis drar seg forsiktig fra øre til øre da jeg får øye på det hvite 20cm tykke teppet som dekker hele hagen, som igår var grønn og brun av høstens og vinterens krefter. Alt var perfekt!
Fornøyd og bli, vandrer jeg inn i stua. På tven er den klassiske filmen Tre nøtter til Askepott. Jeg har alltid syns i ettertid at denne filmen er veldig rar, siden det er kun en stemme som snakker for alle personene.
Etter Askepott, kommer Donald Duck og mikke mus. Favorittene mine.
I timesvis blir jeg sittende foran fjernsynet, men så plutselig slår det meg. "Hvor er alle hen?"
Jeg hadde rent glemt at det var så uvanlig stille idag.
Blir stående å gruble litt før jeg går opp på loftet hvor soverommet til mamma og pappa er.
Banker forsiktig på døra. Ingen svar. "Mamma!?" roper jeg. Stille...
Jeg åpner døren på gløtt og kikker inn.
I sengen sitter mamma med et forvrengt uttrykk i ansiktet. Blå ringer omringet øynene hennes og fingrene var stive og kalde. Jeg blir livredd! "Mamma!!" Gråter jeg. Prikker henne på skulderen, men ingen reaksjon. I stedet faller hun som en tung sandsekk ned på gulvet, og en merkelig gurgling fra halsen er det eneste jeg hører...
Jeg strigråter i timesvis før jeg hører noen komme inn ytterdøra. "Pappa!" Tenker jeg, og løper ned.
Et sjokk slår meg i trynet. Det var pappa riktignok, men ikke slik jeg kjenner ham. Han var likblek og hadde en apatisk, nesten manisk mine i ansiktet. Han gikk å slepte på en sekk det rant noe rødt ut av.. Jeg fulgte stille etter ham ned på arbeidsrommet i kjelleren.. Her manglet alle maskiner og verktøy. Kun et tomt rom befant vi oss i.
Jeg sitter å følger med på pappa og det han driver på med.
Kvalmen kom fortere en en hest i parringstiden idet han åpner sekken. Ut renner det masse avskårne kvinnegenitalier og livmorekstrakt. Pappa, den dyktige håndtverkeren han er begynner å isolere rommet med livmorvegger og sprayer livmorekstrakt over hele rommet..
Dette tok han vel 2 timer før han deretter sveiset sammen masse navlestrenger som han festet opp til kjøleskapet, hvor han igjen hadde sprayet grundig med fordøyelsesvæske fra masse fluer han hadde holdt fanget i noen år, dette fikk maten flytende og lett for å gli ned navlestrengen.
Arbeidsrommet har aldri vært så varmt før.
Pappa har kledd seg naken og har skåret hull i navlen, hvor han festet den løse enden av navlestrengen. Nå var han klar for evig liv.
I fosterstilling i denne 15 kvadratmeters livmoren befant han seg, og jeg kunne ikke gjøre annet enn å se på... se på at pappa gradvis ble om til en diger skallet baby som livnærte seg gjennom en tre meters navlestreng fra kjøleskapet..
Årene gikk og pappa ble større og større... Jeg satt bare der stille og så på.
Så en dag hørte jeg surkling og drypping fra rommet, eller "livmoren"
"Herregud!" tenkte jeg. Det måtte være vannet som gikk. Endelig skulle jeg bli mamma igjen!
Du ser at alle disse årene med pappa i livmoren og min døde mor råtnende på loftet, klikket det litt inni meg et sted, og forvirrelsen og hatet, fikk meg til å innse at jeg var en dame. Eller rigtigere, min egen mor.
En god tid av ventingen gikk på å studere fødsler og jormødre rundt i landet, så nå var jeg utlært og en god praktiserende jordmor.
Jeg hastet mot livmoren, klar til å ta i mot. Det tok ikke lange tiden før pappa var vel ute. Han var ikke til å kjenne igjen der han lå på gulvet innsmurt i livorsvæske, slimhinner og blod.
Navlestrengen bet jeg over lettere enn å bite over en overkokt spaghettistrimle.
Pappa var på størrelsen med en elefant, men alikevel proporsjonert som en nyfødt baby.
Med ett kjente jeg et press i brystmusklene mine, og elver av melk rant nedover magen og ned i boxeren. "Gud har gikk meg egenskapen!" Tenkte jeg lykkelig og festet to enorme brystpumper på brystvortene. Andre enden av slangen gikk i pappas munn. Og før jeg visste ordet av det hadde han sugd ut all kroppsvæsken min og etterlatt et skrukkete rottespist kadaver som presten fant på ganggulvet tre dager etter. Pappa døde kort etter av næringsmangel, og mammas lik ble aldri funnet. Det ryktes at hun inngikk en avtale med djevelen selv, og går den dag i dag på denne jord å aborterer fostre om nettene når alle sover.
Ja det var alt! Nå går jeg over til den andre siden! Farveeeeeelll.

SKOLEDAGEN

"Kan du vennligst svare på spørsmålet mitt Lars?" Hører jeg læreren si.
Jeg setter meg rett i stolen, mens jeg febrilsk prøver å huske hva faen det var hun egentlig spurte meg om nå nettopp. Læreren stirrer på meg, det samme gjør alle andre i rommet. Angsten kommer. Jeg begynner å kaldsvette. Kjenner en indre skjelving. Jeg blir bare sittende uten å si et ord.
"Javel Lars!" "Kan du komme opp hit litt?" Spør læreren høyt.
Beina mine kjentes som gelè da jeg tumlet opp mot kateteret. Det var ingen tvil. Jeg befant meg i helvete.
Det skulle bli verre.
"Da skal du Lars få æren av å lese opp dette kapittelet for hele klassen!" "Nå får vi håpe at du følger bedre med fremover!" Sa læreren hånlig.
Jeg kjente tårene komme fra innsiden. Tuseners øyne direkte mot MEG. Leppene skalv som en lommevagina med innebygd vibrator. Jeg klarte ikke mer. Varmen fra urinen kom før jeg kunne handle. En mørk flekk kom til syne i dongeribuksen min som mor så absolutt skulle ha meg til å bruke akkurat i dag.
Latteren fra rommet sprengte nesten trommehinnene mine. I villt raseri og nedbrutt av skam, stormet jeg ut av klasserommet.
Jeg gråt.
Halve skolegården hadde jeg løpt da jeg hørte en stemme hviske. "Psst!" "Kom her!"
Jeg stoppet og snudde meg mot vaktmesterens kontor, som jeg syntes stemmen kom fra.
Riktig nok. Der sto han og vinket meg bort.
Av en eller annen grunn gikk jeg bort.
"Jeg fikk med meg alt som skjedde!" "Du ser du er ikke den første som får denne behandlingen av læreren din, fru. Hansen!" "Jeg har studert henne fra ventilsjaktene i årevis!" "Noe må gjøres!" "Lars!" "Dette er dagen!"
Jeg satt og hørte på hvordan fru.Hansen hadde ødelagt liv etter liv hvert år siden 1996 da hun satte sine ben på denne grunn.
Vaktmesteren og jeg satt i timesvis og snakket, mens vi ventet på at alle skulle dra hjem.
Klokken slo 15.00 og jeg våknet. Følte meg litt rar og sår i anus, men jeg brydde meg ikke noe særlig. Vaktmesteren lå der og smilte lurt til meg. Jeg smilte nyskjerrig tilbake.
Nå kunne jeg se henne. Hun kom mot oss. Dette kunne ikke bli bedre.
Jeg reiste meg opp, men ble raskt dratt ned igjen. Jeg kjente et slag mot bakhodet og alt svartnet for meg.
"Våkn opp!" "Våkn opp!" Hørte jeg noen si. Jeg åpnet øynene. Der sto både vaktmesteren og fru.Hansen å lo. Jeg kunne ikke røre meg. Tauet strammet rundt armene og beina.
"Nå lille drittunge!" "Din tid er kommet!"
Jeg var likblek av redsel og gråt og gråt.
Vaktmesteren sa jeg ikke trengte anstrenge meg om å rope på mor og far siden jeg var en bastard jævelunge av en horemamma. Og gud hjelpe meg, han hadde rett!
Idet jeg innså sannheten, kjente jeg en stikkende smerte i underlivet. Det var fru.Hansen som skar av meg penis med denne rustne skalpellen fra 1900-tallets naturfagstimer, hvor de nok hadde dissekert både hamstre og frosker.
Jeg ble påsatt en slags slange over hvor penis engang hang. Deretter ble jeg vist allverdens porno av alle klasser. Dvs. Dyre, barne,homo og hetero. Smerten forsvant litt da kåtheten kom frem, men ingen ereksjon. Fru.Hansen hadde nemlig koblet slangen inn i vaktmesterens penis, og den enorme erigerte gammelmanns penis kom til syne under frakken. Jeg var hans viagra.
Han hadde samlet blod fra elever i alle år inn i de svampelignende kammer som utvider seg idet blodet strømmer til penis. Hans penis var et monster. Og fru.Hansen var i ekstase. Hun sitret av kåthet. Jeg ble påtvunget å se på dette dyriske samleiet som varte i timesvis. Jeg var herved ødelagt.
Jeg satt fortsatt i stolen da vaktmesteren kom så det brakte i korridorene. Plutselig klarte jeg å få fri hendene. Fikk tak i kniven som var der like ved hvor jeg satt og skar meg lydløst fri fra stolen. Nå skulle de faen få betale, tenkte jeg. Jeg listet meg mot vaktmesteren. Krøp mellom bena hans og fikk øye på "sjøormen". Kniven lagde et sukk idet den skar gjennom blodårene. Det var blod overalt. Vaktmesteren seg om og var død.
Nå var det bare fru.hansen og meg. Jeg fant frem en gammel støvsuger fra et nedstøvet skap, rev ut støvposen og kastet den. Kjørte kniven inn mellom ribb-beina hennes og inn med støvposefrie støvsugeren i brystet hennes. Jeg stakk inn stikkontakten i veggen og trykket på ON. "Nå skal det faen meg renskes opp i dette hølet!" Skrek jeg og satte i å støvsuge å støvsuge. Fru.Hansen ble større og større helt til hun eksploderte med et helvetes smell. Det nye BIG BANG ble til. Og jorden ble reversert fra nå til begynnelsen og alle mennesker var dømt til å leve det samme livet på ny!