SNÅSAMANNEN, JESUS OG SAMME STYKKE KJØTTDere har sikkert hørt om Snåsamannen.
En eldre herremann fra selveste Snåsa oppe i Nord-Trøndelag.
Jeg har hørt at denne Snåsamannen har overnaturlige evner og det ryktes at han er synsk og greier. Ikke nok med det. Han kan helbrede folk!
Ja dere stilte nok utallige spørsmål til deres indre orakel i det øyeblikket dere først fikk høre om disse mirakuløse evnene hans.
Hvordan i all verden kan dette gå an? Dette må være noe tull og tøys!
Men kom å bli med meg kjære "medmennesker". Så skal jeg berette en fortelling fra en fordoms tid.
En forteling skrevet ned for flere tusen år siden.
Stålsett dere folkens..
Året var 4000 år f.kr. Og Jalmar Ravnskalle sitter under en fjellhylle og ser på stjernene.
Lyden av flaksende fuglevinger lager hyppige ekko mellom fjelltoppene. Jalmar er døv så for han kan det være det samme.
I landsbyen som ligger sånn ca. midt i det vi i dag kaller Norge, bor det rett over 100 mennesker.
Selv om Jalmar er født og oppvokst her, kjenner han desverre ikke til sine foreldre.
Ryktet sier at Jalmar ikke ble født blant oss mennesker. At han plutselig kom kravlende ut fra den mørke skogen.
I sin barndom ble jalmar oppfostret av Theodor Kvestheim og fru Alida Sjøgren.
Etterhvert som Jalmar ble eldre og sterkere, ble fosterforeldrene svakere.
Og da Jalmar var 15 år og kommet i det vi kjenner til som puberteten. Forlot de stakkar Jalmar alene i verden.
Det sies at Jalmar fikk et sammenbrudd og isolerte seg i et forlatt bjørnehi like oppe ved Kråketona i drakeskogen.
Landsbyfolka glemte Jalmar etterhvert som årene gikk og folk levde sine glade dager med mat og glede.
Det gikk vel omtrent 40 år før en skrøpelig manneskikkelse kom skjelvende inn gjennom landsbygrensa. En likblek krøpling som så ut som om fanden sjøl hadde manifestert seg inni ham.
Landsbyens sønner og døtre ble livredde og etter et par soloppganger og fullmåner med dette synsødeleggende vesen rekende rundt, tok det ikke lange tiden før bygdas embetsmenn kalte inn til allmøte.
Noe måtte gjøres..
Og så. En tidlig vårdag gjennom duggvåte enger, kom Jalmar traskende.
Han ante fred og ingen fare der han gikk. Det at han var døv spilte jo selvsagt en stor rolle i hans uvitenhet.
Landsbyens jegere snek seg innpå ham. Sakte men sikkert. Og det tok ikke lange tiden før Jalmar lå bundet på gressmatten.
De bar ham inn i sentrum av landsbyen og stilte ham foran den "hvite veggen".
Folk skrek de verste skjellsord mot ham(unødvendig, han var døv). Kastet steiner og reinsdyravføring på stakkaren.
Etter en liten stund med dette, dro de ham med opp på "Hvesehaugen", hvor de naglet stakkaren fast til et trekors smidd av den gylne eikens stamme.
Her hang han i 3 soloppganger før hans siste åndedrag.
Byen var atter trygg og nå var det fest.
Mat i alle varianter(dette kan umulig ha vært mye, siden dagens mat her i landet er kjedeligere enn et symfoniorkester bestående av parkinsondiagnotiserte hårløse apekatter). Det gikk også mye i den sterke leskedrikken.
Tiden fløy og fullmånen sto høytidelig på himmelbildet.
Et blekende lys flakker i vannskorpen. 3 fiskere står og løser garn. Og det er her det skjer. Midt ute på vannet kommer en skikkelse traskende øverst i vannflaten.
Fiskerne er forskrekket. Skikkelsen kommer bort og hvisker dem i øret: "Frykt meg ikke, jeg er Jalmar. Tidens sønn."
Og Jalmar forteller om at det hele var forutbestemt og at om 4000 år skal han vende tilbake til jorda. Sterkere og mye, mye mer manipulerende enn før. "Tro på meg, og dere skal bli reddet!"
dette var det siste noen hørte om Jalmar etter hans død.
Siden jeg gravde frem denne skriftrullen oppe i Trøndelag et sted, har det slått meg ganske så kraftig dette her. Vi kjenner jo alle til selveste jesus Kristus. Sønn av Josef og jomfru Maria.
Jeg mener etter å ha spekulert i det uendelige om at Jesus Kristus var oldtidens Jalmar Ravnskalle reinkarnert.
Ifølge bibelen kan det leses at selv Jesus fikk samme skjebne som Jalmar.
Men så spør jeg meg selv. Hva med snåsamannen? Er han Jesus' og Jalmars skalkeskjul for å terge frem ondskapen i folkemassene, slik at også VI skal ta frem det massive korset for så og gjenta det som da hendte?
Man kan trekke likheter blant dem alle tre. En av de viktigste faktorene hos meg må vel være det at dem alle har et navn som starter med bokstaven J'. J er den 10ende bokstaven i alfabetet og 10 x 3 = 30. Tar man da 22,2(som forresten var lengden på samtliges erigerte penis) og ganger med 30 vil man få det som i bibelen betegnes som dyrets tall. Nemlig 666.
Litt tankevekkende, men utenfor min fatteevne så vi lar den ligge på kjøl.
Jeg aner visse gjentagelser fra fortiden angående nåtidens "helt"(Snåsamannen).
Det sies så fint på engelsk: "What comes around, goes around" Så vi får vente og se hva det blir til.
En indre stemme advarer mot å fremme denne Snåsamannen for mye. For brytes sirkelen kan det bety at våre dager er talte....
