mandag, juni 09, 2008

SHIT HAPPENS

Solstrålene skinner inn gjennom romvinduet og reflekteres via cd-platene som ligger henslengt på gulvet og lyser opp støvkornene i lufta. Gårsdagens klær ligger i en haug ved siden av senga. Jeg tar dem på.
Varmen i rommet er uutholdende. En kvelende atmosfære av fuktighet og svette fremmer kvalmen i meg. Jeg subber langsomt bort til vinduet og åpner det. Døde fluer og diverse insekter faller ned i vinduskarmen som et resultat av min egen latskap.
Ute ser jeg naboen. Han er fullt igang med hagestellen. På hodet har han en gammel felleskjøpet-cap som har fått seg en brunlig farge over bremmen. Jeg tenker på da jeg var liten og den capen var skinnende og ren. Det er lenge siden. Hvorfor blir han aldri gamlere? Tenker jeg, og ser meg i speilet. Tiden har hvertfall satt tydelige spor i dette bildet. Et blekt ansikt med øyner preget av søvnmangel og energi. Skuldrene som en gang var brede og markerte kunne nå såvidt skimtes gjennom det overflødige fettet. Jeg lar en hånd gli ned til magen. Ikke noe vaskebrett her i gården. Jeg sukker og går mot toalettet.
En helvetes stank treffer meg og slår meg nermest i bakken idet jeg åpner døren. Men jeg blir fort vant med den. Lyset flimrer intenst før lysrøret går. Bekmørkt. Jeg åpner døren litt og setter meg på ringen. Beina mine står plantet i en dam av vann eller urin. Vanskelig å si i dette mørket. En halv time går før det skjer noe som helst.
Et umenneskelig press kjennes og tærne mine krøller seg som en sjimpanses never rundt banantreets grener og en blodåre på størrelse med en finger popper frem i pannen. Jeg biter tennene sammen mens jeg prøver og presse ut det brune monsteret. Det stikker og river som om det var fanden selv som forsøkte å bane seg frem gjennom åpningen min.
Tårene renner og svetten pipler nedover ansiktet mitt. Nyttesløst. Med en avføringsklump av stein hengende 2-3 centimeter ut fra anus reiser jeg meg, drar på meg buksen og tripper hjulbeint mot ytterdøren.
En slags bisarr følelse av tilfredsstillelse omfavner meg idet jeg plasserer baken min i førersetet på den gamle escorten min, men det som går inn skal ut. Så jeg må på do igjen. Åpningen min er jo allerede tilpasset halve kabelen og den er som om den er i live. Inn, ut, inn og ut.
Vel fremme på apoteket blir jeg stående i den jævligste køen noensinne. Jeg venter i over en time og så er det endelig min tur. Jeg husker jeg takket alskens guder i det jeg tumlet bort til skranken. "Avføringsmiddel!" "Gi meg avføringsmiddel så langt øyet kan se!!" Hvisker jeg anstrengt.
Så var jeg da tilbake i bilen igjen. Jeg flerret opp posen med de lange neglene mine og skrudde av korken. Innholdet var borte på et sekund sikker.
I 110 kilometer i timen hastet jeg hjemover, men denne dagen var dømt til å gå til helvete...
En boblende lyd hørtes fra magen og et ubeskrivelig trykk begynte å bygge seg opp. Jeg strigråt. Klynkende som en kastrert hund tråkket jeg gasspedalen i bunn og raste inn i sentrum. Biler tutet, kvinner og barn løp viltert omkring. Jeg ga rett og slett faen. Jeg måtte komme meg på dass. Rumpehullet mitt kjentes ut som en ildsint vulkan der nede. Det brant og buldret som om helvete var løs. To sekunder etter smalt det. Og det var ikke jeg som krasjet. Det var med et surklende brøl at ringmuskelen ga etter og et eksploderende utbrudd av ekskrementer kastet meg opp fra setet. Jeg stønnet og bar meg mens krampetrekninger i hele muskulaturen pumpet avføring rundt i hele bilen. Herregud som det luktet. Og fy faen for et scenario! Fra radioen hørtes Johnny cash med sangen "I've been everywhere" Og i speilet kunne jeg skimte mine likbleke øyne. Jeg var herved i mitt personlige helvete. Så ble alt svart.

"Det er desverre alt jeg husker sykesøster"

"Hvil deg litt nå du Einar" "En spesialist kommer innom i morgen med forskjellige beinproteser du kan se på"