Jeg sitter på pidestallen og iakttar mine egne.
Avskummets sønner og døtre.
De vet ikke bedre....Ennå.
Tidens magnet trekker i dem. Uvitende de følger.
Apatiske mødre og fedre.
Tilsynelatende tilstedeværende og innsiktsmessig besatt.
Forlatt.
I en jungel av blod, svette og tårer. Frarøvet sitt opphav og på god vei ut.
Digitalt kontrollert, manipulert og penetrert
Invalidisert
Jeg har sett nok.
Sweden’s Greetings
for én uke siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar