mandag, oktober 16, 2006

Å RYDDE

Karl går rundt på rommet sitt og mumler for seg selv. Han grubler over hva han skal bruke denne helgen sin til..
Fra vinduet jeg ser ham.. Et lett bytte.. Foreldrene hans skal på en liten ferie på hytta deres..
Jeg er tålmodig.. Har vært fluefisker i snart 20 år nå, så er det noe jeg kan, er det å være tålmodig.. "Utrolig så lett det er å åpne buken på en fisk!" Tenker jeg..
Timene går og hans foreldre er på vei avgårde... De kommer aldri igjen... Jeg har vært bilmekaniker og ser du...

Jeg går inn. Døren er ulåst.

"Man trenger da ikke låse døra her i bygda!" sier alltid mamma. "alle kjenner alle!"...

Men i kveld er det anderledes...

Gangen var rotete. Skoene sto skjevt og et par klesplagg lå strødd utover på gulvet.
Telefonen står og blinker i laderen. Lyset får frem levende skygger oppover veggene og jeg får litt noia..
Nå går jeg opp trappen mot rommet der jeg vet at Karl alltid sitter.. Sitter å trykker på denne forpulte laptopen sin... Jeg kunne likeså godt hatt med en bongotromme å brølt samiske skjellsord uten at den bortskjemte drittungen hadde hørt meg komme.. Jeg har sett alt dette for meg i en drøm... Det er nå det skal skje.. Ingen vei tilbake..
Jeg pirker stakkaren på skulderen, men han bryr seg ikke... Det koker inni meg.. "Må bli kvitt avskummet!" Tenker jeg, mens jeg svetter som ost som har tilbrakt natten utfor kjøleskapet..
Karl sank sammen som en melsekk, da jeg dengte ham over hodet med aluminiumsballtreet.. Dette balltreet hadde en egen historie bak seg... Jeg var 5år og var med onkel på baseballkamp.
Vi satt fremmerst og jeg hadde fått autografen av favorittspilleren min.
Onkel Gunnar begynte å bli litt full ut i andre omgang.. Hans hender var overalt på meg.. Jeg ble livredd...

"SMACK!!!" Enda et slag i skallen til Karl... Kraniet ga etter seg ett knekk som fikk hele meg til å skjelve..
Jeg bar den livløse gutten ned i stua å begynte å partere ham.. Inn i kjøttkværna bar det og de saftigste karbonader ble til.. Jeg spiste meg god å mett den kvelden. Mitt selvbilde var styrket.. For nå.

Ingen kommentarer: