HJEMME IGJEN
i spøkelsesbyen sitter jeg
og forfaller
stillheten kveler meg sakte
en luftlomme i hinsidighetens kalde kroker
et rottereir
mitt hjemsted
personlighetene
lenger borte
enn noensinne
en utdøende art
naturens grønne skoger omkring
skjuler et mørke av dødelig opphav
en forråtnelsesprossess på heftig koffeinrus
paller
spiker
og lyden av maskinene
klokken syv
et endeløst virvar en liten stund
stille
og klokken blir tre
nå er det best å gjemme seg
parasittene kommer
for å smitte meg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar