Total Ødeleggelse

HVEM HVA HVOR



Jeg vil gjette at det hadde gått minst to timer siden jeg satte meg ned på bergkanten med fiskestangen vel plassert i min høyre hånd. Det blåste kaldt og små bølger av høstkaldt vann dunket forsiktig i fjellveggene rundt meg. Jeg prøvde å holde øynene mine festet mot duppen som så vidt var å skimte der ute i elementet, men ga opp etter drøye fem minutter. Refleksjonene i vannflaten forstyrret sinnets oppfatning av den hvite plastdingsen. Istedet tente jeg meg en sigarett og lente meg godt til rette mot en moselagt stubbe som en gang var starten på et frodig eiketre. Jeg var mutters alene. Og jeg elsket det.

Lenger ute i horisonten kunne jeg se den tykke kveldståken komme sigende nedover dalsøkkene. Den slynget seg om grantrærne og forvrengte det klare bildet jeg først så da jeg satte meg ned. Det var som om jeg hadde krøpet inn i et Kittelsen-maleri og at jeg ventet på alskens overnaturlige skapninger skulle tre frem fra skumringen. En ugle ulte som et krigshorn fra en fordums tid, etterfulgt av ravners skjærende skrik mot månen.

Med ett rykket det kraftig i fiskestangen. Jeg reiste meg brått opp og sveivet som om det skulle være det siste jeg gjorde. Denne fisken måtte være diger. Nå kunne jeg se den hvite duppen der nede i dypet. Jeg halte og dro. Og det var idet fangsten min brøt vannflaten jeg mistet både munn og mæle. En iskald følelse for nedover ryggen min og jeg stivnet til som en saltstøtte. Dere kommer ikke til å tro det jeg nå skal fortelle....

Opp fra innsjøens mørke dyp, halte jeg opp den rareste fisken jeg noensinne har sett. Den var riktignok overnaturlig stor til en ferskvannsfisk å være, men ikke nok med det. Den hadde menneskeaktige øyne som var festet til et hode som kunne minne noe om en slags krysning av sjiraff og fisk. Selve kroppen var avlang og dekket av en type pels hvor vannet prellet av i perleformer. Den var uten finner og hadde en svart og rød slørhale. Jeg fikk sjokk og satte meg ned igjen med ansiktet begravd i håndflatene.

Jeg satt slik en god stund. Helt til jeg skvatt til av en menneskehoste.Der lå den med wobbleren i kjeften og stirret på meg. "Du vet ikke hva du nettopp har stelt i stand!" Hveste den. Jeg kunne kjenne en kløende varme krype nedover lårene mine. Jeg var livredd. "H-hv-hva faen sier d-du?" Stammet jeg frem. "Løft meg opp så skal du få se" Svarte den stille. Jeg bøyde meg ned for å løfte opp dette fremmede vesen og akkurat idet jeg grep om den pelskledde kroppen dens, smalt det i hodet mitt. En eksplosjon av ild og gnister sendte meg utover i det sorte intet. Striper av lys var det eneste jeg kunne se rundt meg. Varmen svei i øynene, men kroppen var helt handlingslammet. Det var som om noen styrte meg. Alt av selvkontroll var nå et vagt minne fra fortiden. Uten tidsbegrep ble jeg sugd mot noe stort og ukjent. Det smalt igjen og alt ble stille.
Bekmørkt og isende kaldt. Der var jeg. Eller var jeg? Jeg kunne såvidt skimte noe som bevegde seg der ute. Jeg festet blikket mot det.

Der satt jeg da. Alene i ukjentheten og stirret. Og Gud hjelpe meg hva jeg fikk se...

Jeg fikk se en gammel mann vandrende nedover elvebredden. Alt rundt ham visnet bort i det han beveget seg fremover. Et pulserende teppe av likormer fulgte ham. Samtidig besto omgivelsene av diverse kortfilmer med absurde budskap om fred på jord. Det regnet bamser uten øyne. Lukt av brente vafler var i lufta og lyden av potetgull som knuste i munnen var supersonisk. Jeg brakk meg i vemmelse.
Det ble svart igjen og en munter sang hørtes. Jeg klarte såvidt å presse frem et lite smil, men så smalt det igjen. Denne gang ble big bang beskrevet i form av noter. Jeg lyttet til skapelsen. Det blødde fra mine ører. Og jeg sank om.

Siden har ingen hørt fra meg. Ikke meg selv en gang. Så det er med dette jeg sender ut denne flaskeposten til hvem som måtte finne den. Hvis det er noen der i det hele tatt. Er jeg her? Kanskje jeg bare er energi fra et dødt menneske? Mye tyder på dette. Og dette tyder ingenting. Hva er dette for noe makkverk? Jeg har hengt meg opp folkens. Ser dere det. Jeg klarer ikke stoppe å skrive. Det er som om noen drar i tråder og hendene mine følger etter. Ja dette er en digital flaskepost. Jeg bestod ikke svenneprøven i treskjæring. Hva skal jeg gjøre? Jeg har en hagle i garasjen. det er mange folk på kjøpesenteret på mandag.